Skien Invitational. Den lille tennisturneringen sørøst for Hardangervidda som ved første åsyn kan virke som en liten øy i et stort hav av tennisballer. Der helter skapes, vinnere kåres og legender krøkes. Der venner samles til lystig lag, både på og utenfor de hvite linjene som avgjør om ballen er inne - eller ute. Turneringen som ifølge tidsskriftet «Varden», tar på seg ansvaret for å, sitat; – blåse liv i tennisen, atter en gang. Samlingen av mennesker som kjemper en tapper kamp om tennisgunst. Skien Invitational.
I år gjennomføres historiens tolvte Skien Invitational. Turneringen har blitt gjennomført hvert år siden 2011, med unntak av en koronaavlysning i 2021.
Årets jubileumsår feires med brask og bram! Her er noen gode minner fra starten.
Media har vært tilstede:
2010 - Skien Open
Vinner: Øyvind Gonsholt
I sitt første år, 2010, var Skien Invitational en skral og skjør blomst. En blomst som gjerne ville gro, men som ble holdt igjen av mangel på markedsavdeling og begredelige rammebetingelser. Blomsten var likevel vakker. Turneringen var en kamp mellom kjernen av middelmådige hobbytennisspillere med sitt utgangspunkt i Telemarks sørlige Skagerakfront.
Det var et salig kaos. Alle slo alle, og til slutt sto to tapre menn igjen i finalen, en finale som utartet seg som en skyttergravskrig. Ingen ville gjøre feil, ingen av de to ville ta unødige sjanser med å angripe, ingen ville stå på flatmark og risikere å bli slaktet av sin motstander som utnytter en feilslått strategi.
Men en vinner ble det. I etterkant strides de lærde om denne seieren skal gå inn i historien som en offisiell seier, for offisielt ble ikke denne første turneringen kalt Skien Invitational. Nei, i 2010 ble den kalt Skien Open. Alle skulle liksom kunne være med. Med en navnendring skifter også rammene for turneringen for 2011.
Skien Open var et frø. Et frø som grodde inn i hodene på arrangørene, og som satt i gang tankeprosesser verden ikke har sett siden klimaforhandlingene i København. Forskjellen var
at her kom vi faktisk frem til noe.
Det vi kom frem til, var å invitere venner til en utvidet turnering, med nyetablert markedsavdeling og attraktive rammebetingelser. Det ble noe folk hadde lyst til å være med på. Noe å kjempe for.
2011 - Skien Invitationals første år
Vinner: Sindre L. Melås
Skien Invitational ble en suksess, kraftig støttet av lokalt og nasjonalt næringsliv. Med deltakere fra 20 til 65 år. Med engasjement. Tennisracketer fløy gjennom luften, vinnerviljen var til å ta og føle på, skuffelsene var mange. Men overraskelsene skimtet også med sitt nærvær. Det var en turnering der alle stilte på likt grunnlag. Et spent publikum overvar en utrolig finale, og dro deretter på bankett med inspirasjon og idrettsglede rennende i årene sine. Taler og premiering, pils og god stemning preget kvelden. 25 tennisspillere samlet til en hyllest av samholdet. Frøet gror.
2012
Vinnere: Gaute L. Melås og Ida K. Aarhus Bakerød
2012 ble et år som skrev seg inn i historien. Varden troppet velvillig opp til turneringen som skulle bli den merkeligste noen sinne. «Hva gjør glade tennisamatører når de ønsker å spille? Lager en proff tennisturnering», skrev de drevne journalistene fra Skien. Og proft ble det. Av værmessige forhold, forferdelige værforhold som synes å ha blitt en følgesvenn for denne turneringen, ble turneringen flyttet innendørs.
Siden Porsgrunn har et veletablert tennismiljø har de selvsagt en hall. Men kun fire baner. Å presse en turnering bestående av 40 spillere inn på fire baner i løpet av en dag er en av de største prøvelsene de sportslig ansvarlige har møtt i hele sitt liv. Allikevel lyktes de. Til tross for noe av den mest defensive tennisen verden noen gang har sett, ble turneringen avgjort gjennom et A- og B-sluttspill for herrer og et rent A-sluttspill for kvinnene.
Finalene inne i hallen ble et syn for guder. Omgivelsene skapte en magisk stemning og for en stund glemte spillere og publikummere at de befant seg i Porsgrunn. Etter en herrefinale der den tapende finalisten gikk ut som en vinner av halve bettingpotten (med vilje?) forlot massene hallen og tok turen tilbake til det vante Skien. For første gang på lang tid var det med vemod det patriotiske skiensfolket forlot den andre byen langs Skienselva. Årets låt var Martin Solveigs «The Night Out». Dette var det ingen som fikk med seg.
2013
Vinnere: Gaute L. Melås og Ida K. Aarhus Bakerød
I 2013 grodde blomsten videre. Man skulle tro at gudene ønsket å drukne blomsten med en syndeflod av et uvær som ble nedsablet i forkant av turneringen. Mon tro det var syndene fra fjorårets bankett som skylte over oss? Gudene lyktes ikke, og en stresset dugnadsgjeng troppet opp på kunstgress- og grusbanene med godvær i vente. Dermed var det atter en gang duket for nye kamper mellom gamle og nye kumpaner. Motivasjonen var stor i forkant av turneringen, godt hjulpet av prinsippet om at når man gjør noe tre ganger kan det kalles en tradisjon. Undertegnede har selv gjort mange ting tre eller flere ganger, uten at det nødvendigvis kvalifiserer til å kalles en tradisjon, men med SI passet prinsippet godt.
Turneringen i seg selv bød ikke på store overraskelser, noen vil til og med snakke i hjørnene av tennisbanen at «dette blir for dumt, arrangerer de turneringen slik at de selv skal vinne eller»
Ryktene om kampfiksing gikk, særlig etter herrefinalens hendelser. Den tapende finalist ble selve stempelet på hvordan man ikke skal avgjøre finaler i tennisturneringer. De høye herrer i det internasjonale tennisforbundet fulgte opp saken, men som vanlig ble det ingen represalier etter slike anklager. Turneringen var rett og slett blitt for høyt aktet for å bli rammet av en slik skandale. Om kampfiksingens mørke skygge fant veien inn på de røde gruskorn på Skien Tennisklubb finner vi nok aldri ut av.
2014
Vinnere: Eirik Hansen og Stine Storteig
2014 var året for revansj. De to stående champions skulle få en voldsom nedtur. Faren var stor for at ledelsen i turneringen måtte kjøpe inn nye pokaler dersom de to vant atter en gang. Alle Skiens kluter ble satt inn for å forhindre dette. Arrangørene hadde rett og slett ikke råd til nye pokaler, championene kunne ikke vinne igjen!
Det ble sendt minst to tusen takk til tennisgudene da det ble kronet to nye vinnere. Og for noen vinnere det var. Kvinnenes vinner dro god nytte av sin treningsleir til USA i oppkjøringsperioden, mens herrefinalens krone gikk til en mann som ikke er kjent for sine ville nachspielegenskaper, men som dro dem frem på Skien Invitationals afterparty. Det ryktes at han fortsatt ikke har landet, han er inne i en evig lykkerus. Seierherren har fortsatt ikke kommet hjem fra nachspielet. 2014 vil alltid bli stående som året der de forsvarende krefter måtte gi tapt, og gi rom for nye kronbærere.
2015
Vinnere: Cathrine Karlsen og Jonas Røise
I 2015 var det klart for femårsjubileum. Egen jubileumslogo var utarbeidet og ryktebørsen slo hardt ned på alle rykter om doping, eller ulovlig trening som vi kaller det i SI-miljøet. Skien Invitational var også tungt inne i teknologiens utvikling gjennom en voldsom dekning av oppkjøringen gjennom nettsaker, spillerbeskrivelser, podcaster og livetrekninger og ikke minst egen SI-dokumentar i forbindelse med 5 år på grusen. Publikum så ikke ut til å få nok SI-stoff!
Til selve turneringen ble publikum skuffet da de ikke fant igjen fjorårets vinnere på startstreken. Slik forakt og manglende respekt for turneringen har vi måtte oppleve gang på gang, men det ga i det minste muligheter til andre stjerner til skinne. I et nydelig tennisvær fikk vi oppleve en flott turnering med verdige vinnere, men det vil for alltid være en skamplett i historiebøkene da en av vinnere glimret med sitt fravær på banketten.
Fremtidige vinnere – ta lærdom av dette: Skaff deg fri på kvelden.
2016
Vinnere: Stine Storteig og Martin Kihle Løberg
25. juni 2016 skulle vi følge opp femårsjubileet med nok en turnering. Tilbake på gamle trakter for banketten var vi også, med Blind Dog (Tidligere Burlington Arms red.anm) der All In fikk sitt store gjennombrudd tidligere i karrieren. Etter et års fravær var vinneren i dameklassen 2016 tilbake og tok hjem seieren. En nykommer og den nærmeste en proffspiller vi noen gang har hatt med vant herreturneringen. Med overskriften «Du trenger ikke å være proff for å vinne dette», glimtet TA til med bra dekning, og i tillegg en bildeserie på nett. Imponerende av avisen, som faktisk har hele Telemark å dekke, pluss et eliteserielag i fotball. Den evige nesten-spilleren Djoko Røste var nærmere enn noensinne, og leverte tegn på noe stort da han spilte sin første finale. Han skulle imidlertid måtte vente litt til på å heve pokalen..
2017
Vinnere: Cathrine Isaksen og Bjørn Djoko Røste
En nysnekret og oppdatert logo satt standarden for SI2017. Med forhåpninger om en ny norsk tennisstjerne i de ordentlige Grand Slams, Casper Ruud, manglet det ikke på inspirasjon i oppkjøringen. Ruud måtte vente enda et år på å vise seg skikkelig frem i Grand Slam-sammenheng, mens SI-deltakerne leverte som aldri før.
Styret kjøpte seg nye capser med den nye logoen på, var kry som haner og kjørte for første gang en egen trekningshelg, med livesendinger fra både Skien og Oslo over 2 dager på Facebook. En aldeles strålende seier ble det også til alles yndlings-SI-spiller Djoko Røste, som kjempet seg tilbake fra finaletapet i 2016.
Fantastiske rammer rundt turneringen ga turneringen ny giv og InFocus ga oss hittil den mest proffe SI-filmen til dags dato. Denne oppsummerer SI-ånden på en helt nydelig måte.
2018
Vinnere: Annika Boch og Jonas Røise
Rekordtidlig påmelding og rekord på venteliste fortalte oss at konseptet ikke har gått ut på dato. Det fortalte oss også at SI prioriteres foran brylluper, runde bursdagsfeiringer og andre livshøydepunkt. Ny kunnskap innenfor Excel gjorde både trekning og sportslig gjennomføring til en nytelse for både arrangører, deltakere og publikum. Nye krefter inn i styret kan takkes for det.
Vår følgesvenn Casper Ruud leverte endelig i Grand Slams og ga inspirasjon til våre deltakere og nivået på rødgrusen var høyere enn noensinne. Stemningen tok vi med oss videre til banketten der Jonas Røise endelig deltok på banketten som seierherre, til alles store glede. Med lett kløing i skjegget lanserte han sitt kandidatur til SI’s GOAT, men her er historien ikke ferdigskrevet..
2019
Vinnere: Marianne Brevig og Jonas Røise
For SI-styret sitter 2019 igjen utvilsomt som turneringen med den aller beste oppladningen. Styrets studietur til Paris og Roland Garros bare tre uker før turneringen er vel noe av det mest inspirerende denne gjengen noensinne kunne være med på. Etter at vi hadde sett både Zverev, Williams og Del Potro leke seg gjennom matchene dro vi i gang med trekningsending fra turneringsområdet i Paris. Til slutt måtte vaktene kaste oss ut, vi ville bare ha mer av den gode stemningen og den flotte rammen Roland Garros kunne tilby. Dette måtte vi ta med oss hjem til Skien Invitational.
Vi kunne ikke annet enn å tenke at kanskje arrangørene av det åpne franske mesterskapet var på samme sted i utviklingen som oss da de var på sitt 10ende arrangørår i 1901? Hvordan ser Skien invitational ut om 100 år, mon tro, tillot styret å spørre seg selv da de returnerte fra Frankrike. Den eneste som manglet for det glade reisefølget var plass på tribunen da Casper Ruud møtte Roger Federer på Arena Suzanne-Lenglen, men det hadde nesten vært for mye for oss. I stedet kunne vi glede oss til et stadig bedre sportslig nivå på Skien Invitational 2019.
Jonas Røise var fortsatt inspirert og tok nok en gang hjem tittelen i herrenes turnering, etter å ha slått Andre Brobakken igjen i en finale. Dramatisk var det når Røise skadet seg tilsynelatende såpass kraftig finalens første game, måtte teipes sammen og kjempet seg tilbake til en seier. Høydramatisk og spennende var det også i kvinnenes finale med to helt nye finalister. Der herrenes finale var en ren kopi av året før møtte Marianne Brevig en kamplysten Susanne Halvorsen til dyst. Marianne ble for sterk og viste seg for alvor som en av de nye store spillerne på kvinnetablået.
Vi dro tilbake til Retro og fikk gjennomført bankett der før Karpe Diem kjøpte hele Festiviteten og gjorde at de glade og hyggelige retro-gamerne på Retro måtte kaste inn årene. Nok et utested var tatt av SI-forbannelsen.
2020
Vinnere: Marianne Brevig og André Brobakken
2020 vil sitte igjen i folks minne som året alt ble avlyst. Med coronaviruset herjende i hele verden, ble store og små arrangementer avlyst over hele linja. Men ikke SI. SI20 skjedde faktisk og det skal både deltakere og arrangører være stolte av. Alle dere som meldte dere på og styret som sto fast på at man skulle prøve å gjennomføre tross enorm usikkerhet i oppkjøringen skal ha ros. Var det verdt de usikre stundene? Ja, så absolutt.
En flott turnering startet i solskinn fra morgenen av. Midt i sluttspillet begynte det imidlertid å bøtte ned over Skien Tennisklubb, men tross bygene gikk det sportslige opplegget som smurt. Roen som preget folk i det regnet falt var kanskje betegnende på hva slags turnering dette var. «Å få lov til å spille er alt» var årets mantra og kom virkelig til syne denne timen med regn. Folk brydde seg ikke så mye om regnet, de var nok bare glade for å samles. Både til turnering og til fest. Vi hadde alle lenge trodd at det ikke skulle bli noe å finne på sommeren 2020. Mye ble også avlyst. Men SI ble gjennomført. Det ble noe folk husker som positivt fra 2020. Alle som opplevde 2020 vet at det har en verdi. Regnskuret husker ingen, det var nok regnvær i 2020 uansett.
Marianne Brevig befestet sin posisjon som en å regne med i kvinnenes turnering med sin andre seier på rad. André Brobakken tok endelig sin første seier etter tre finaler på rad. André, med et evig favorittstempel innenfor alt som finnes av racketsporter, kunne endelig puste lettet ut.
Sirkelen var sluttet, og vi var tilbake på Herkules Klubbhus, denne gangen som en voksen turnering. Vi var de eneste leietakerne denne kvelden og ble således ikke kastet ut. Fraværet av All In, som ikke kunne spille av den enkle grunn at det hadde ført til at alle smittevernsregler automatisk hadde blitt brutt av et festklart bankettpublikum, var det eneste skjæret i sjøen. Turneringen og banketten i 2020 var en solid suksess.
2021
“Til alle våre følgere. Vi kommer sterkere tilbake. Mvh SI-styret”.
Den korte og brutale facebookoppdateringen oppsummerer vel SI21 på en god måte. Fra å ha fulgt opp det historiske vedtaket fra 2011 om å gjennomføre SI frem til 2021 til punkt og prikke til å meddele den triste nyheten om at SI21 var avlyst var en skuffelse. Selvsagt uten skyld fra SI-styrets side, men så bittert å glippe denne på målstreken.
Tre uker før turneringen måtte vi kaste inn årene. Reglene om hvilke typer arrangement og hvem som kunne være i nærheten av hverandre og ikke hadde kastet oss ut i en usikkerhet vi ikke klarte å komme oss tilbake fra. Det var tegn på at det kunne gå. Det var en grunn til at vi ventet helt til tre uker før med å avlyse. Vi var nære! Men ikke nære nok.
Behovet for en SI var der. Folk var innestengt og på vei til å bli innesluttet. De trengte et lyspunkt, et arrangement som viste dem at de fortsatt var en del av den verden de var vokst inn i. 60 påmeldte deltakere. Pandemien sa likevel et klinkeklart nei.
Det ble dermed ingen SI21. Allikevel er det verdt å nevne at vi hadde vært der. Vi hadde klart målet fra 2011. Det er i alle fall ingen tilknyttet SI sin feil at det ikke skjedde.
2022
Vinnere: Camille Juget og Jonas Røise
2022 skulle kjærligheten seire. Bokstavelig talt. Camille og Jonas, det fransk/norske kjærlighets- og tennissamarbeidet tok hjem begge pokaler. Inspirert av sin kjærlighet til hverandre og tennisen ble de båret frem til sine respektive finaler og skuffet ingen. Pokalene ble sikret og pakket i bagen for avreise til sitt eget bryllup i Frankrike senere samme sommer.
En kjærlighetshistorie uten sidestykke i SI-historien.
SI-folkets kjærlighet for tennis og fest ble også vekket til live på SI22. Etter et års pause fra vår kjære tennisfest var vi igjen samlet på banen og bankett. Vi hyret oss inn på Taproom på Klosterøya i Skien, der det formelig bugnet over av godt øl og digge drinker. Stedet hadde vært gjenstand for T-festivalen med OnklP, Turboneger og Ingebjørg Bratland som headliners. Nå skulle de redde stumpene av det økonomiske havariet denne festivalen var med utleie til Skien Invitational. Det gikk som det måtte gå. Festivalarrangør Telemark Bryggeri gikk konkurs og vi fikk aldri regningen for utleien i posten. Minnene fra All In’s konsert fikk vi i alle fall, selv om det måtte to gitarforsterkere til for å fullføre konserten. Såpass trøkk må det jo være på en SI-bankett.
