Det er 79 personer som har flere enn én deltakelse i Skien Invitational. Før 2023 utgaven har hele 110 personer deltatt. 38 stykker har møtt opp fem eller flere ganger. Ni stykker har kun gått glipp av en eller to utgaver.
Gjentakelse er et nøkkelord når vi vurderer Skien Invitational sin suksess. Vi retter søkelyset mot gjengangerne i denne saken. Og først og fremst hyller vi de tre som har møtt opp og spilt hver eneste gang vi har arrangert turnering. Kjetil Holm Høie, Sindre Larsen Melås og Gaute Larsen Melås er de virkelige gjengangerne.
Tidlig i trioens studentliv skulle tennisen fylle deler av hverdagen. I Bergen søkte de tre sportslig og sosial fremgang ved å gjøre ærlige forsøk på å komme seg innenfor student-tennisens trygge favn. Gaute og Kjetil lyktes delvis. De fikk benyttet overtalelsesevner kun jurist-studenter tilegner seg, og fikk mulighet til å starte sitt eget tennis-studentlag med universitetet i ryggen. Sindre derimot, måtte finne seg i at den semi-profesjonelle tennishverdag glapp etter et middels godt opptak til NHH sitt tennislag.
Likevel var det Sindre som vant SI i 2011. Han viste kvalitet det året. Sindre sørget for evig førsteseeding. Han lå med andre ord et hestehode foran Gaute og Kjetil. Det var kanskje alderen som på den tiden jobbet med han. Han er tross alt noen år eldre. Rutine er i noen tilfeller universell. Den spiller inn over alt, også på tennisbanen. Standarden var satt. Sindre hadde tatt kommandoen, og Gaute og Kjetil fryktet han var på vei mot verdensherredømme.
Året etter, i 2012, beviste Gaute at det går an å ta igjen tre års aldersforskjell på ett år. Den eneste inneturneringen i SI sin historie ble vunnet av Gaute. Kjetil var også med dette året. Det er unødvendig å opplyse om, men poenget er at han ikke kom veldig langt.
Kjetil har slitt med å nå dypt inn i turneringene. Han kommer som regel videre fra gruppespillet. Noen kvartfinaler har han spilt. Ingen semifinaler eller finaler. Noen eksperter mener Kjetil har en tendens til å bukke under for press. Det må han svare for selv. Det bare nevnes her. Uansett er Kjetil sin record i SI et tegn på turneringens kvalitet. Kjetil har spilt tennis like lenge eller lenger enn de fleste andre deltakere, og har opptil flere styrker på tennisbanen. Det er et kompliment til alle oss andre at Kjetil ikke kommer langt i turneringene. Hans beste kamp er et tap. Mot Brobakken. Og han har vunnet mot sin bror. Det er meritter det også.
Etter 2012 er fordelingen av seiere mellom de tre 1-1-0. Sindre – Gaute – Kjetil. Ti år senere, etter fjorårets turnering oppsummeres antall seiere slik: 1-2-0. Sindre – Gaute – Kjetil. Gaute vant også i 2013.
Det er ikke ønskelig å etterlate et inntrykk av at de siste tiårene har vært blytunge for trioen. For det er ikke blytungt ikke å vinne SI. Nesten alle vet det. Og Kjetil vet dette best. Likevel undrer jeg meg hvorfor disse er med i alle turneringene likevel. Kjetil deler hans forklaring med oss:
«Det er lett å møte opp på SI når du ikke blir invitert på noe annet»
At Larsen Melås har kalenderen fri denne helgen i juni hvert år kan ikke skyldes annet enn at det de både kan huke av for «helg med venner» og «slektstreff» på en og samme tid. For Melås-klanen elsker SI.
Kjetil, Gaute og Sindre kommer tilbake. Det er det som er bragden. Det er det som skal hylles.
110 deltakere siden 2011. 78 har kommet igjen.
